Å tøye ut etter trening -  bortkastet tid?

temp

Publisert: 18.08.2016

Husk og tøy godt ut etter treningen. Det har vel de fleste av oss hørt, både fra vi var unge og i (godt) voksen alder. Men er det så farlig da – eller så viktig?


Uttøyning skal hjelpe på stive muskler, gjøre dem mindre stiv. Stølheten skal tøyes bort. Dessuten skal uttøyning redusere risikoen for skader, er vi blitt fortalt.

Nå viser ”nyere forskning”, som det gjerne heter, at det slett ikke er noen klar sammenheng mellom uttøyning og redusert skade-risiko. Mange mener også at det er dårlig bruk av tiden å legge mye vekt på tøyning.

Bevegelighet er på en måte den nye uttøyningen. Bevegelighetstrening er like viktig og en egen treningsform på linje med kondisjonstrening, styrketrening og teknikktrening.

En observasjon fra friidrettsmiljøet for ganske mange år siden gikk ut på at utøvere brukte mer tid på tøyning enn på egentlig trening. Det er vel ikke akkurat noe godt sjakktrekk, eller…

Vi har bedt friidrettstrener Frank Brissach om råd til å rydde opp i både begreper og å gi noen råd basert på hans erfaringer både som utøver (lengde- og tresteghopper) og ikke minst trener.

- Hvordan og om man skal drive med uttøyning, er avhengig av hvilken treningsøkt man skal gjennomføre. Dersom det er en intensiv økt som venter, da kjører vi det jeg kaller dynamisk uttøyning i forbindelse med oppvarmingen til økten. Og med dynamisk uttøyning mener jeg pendelbevegelser, kneløft og lignende, ikke stretching, eller gammeldags uttøyning, sier Brissach.

- Etter  ei intensiv økt tøyer vi ikke. Slik jeg ser det har det ingen hensikt å tøye på slitne muskler. Den stølheten som kan kjennes, er som regel et tegn på bittesmå avrivninger i muskulaturen. Derfor er det lurt å gi muskulaturen en liten ”gro-pause”, til dagen etter for eksempel, og så tøye litt forsiktig i forbindelse med ei roligere økt.

- Dynamisk uttøyning er også en del av forberedelsene til en konkurranse, legger Brissach til.

- Hva med tøyninger og ganske rolige treningsøkter?

- Da bør man varme opp godt, så gjennomføre økta – enten det er løping eller noe annet, og som avslutning kjøre gjennom noen funksjonelle tøyningsøvelser, ikke minst for å tøye ut i hofteleddsmuskulaturen, som hos veldig mange er i heller bedrøvelig befatning. Jeg opplever stadig vekk at svært mange mosjonister, selv om de er i god fysisk form, er veldig stive i baksiden av lårene (hamstring) og i hofte-/setemuskulatur.

- En interessant observasjon er at det er langt flere gutter enn jenter som i utgangspunktet er stivere i muskulaturen – uten at jeg vet hvorfor det er slik.

- Hva med tøyning i forbindelse med styrketrening?

- Som i all annen type trening gjelder det å varme opp godt, gjerne med noe innlagt tøyning. Etter ei styrkeøkt vil jeg ikke råde folk til å tøye. Spenningen i muskulaturen som styrkeøkta har skapt, den vil jeg gjerne ha med litt videre, ikke tøye vekk umiddelbart etter økta.


TEKST og FOTO:
Tore Sæther / Avantas Aktiv




Vi har fått årets NM-vinner i lengde, Ingar  Kiplesund, til å vise noen øvelser med dynamisk tøyning. Ingar er elev av Frank Brissach og har i år avlivet en 77 år gammel midtnorsk lengderekord. I årets første hopp presterte han 7,63, ni cm lenger enn Niels Uhlin Hansens legendariske 7,54 fra 1939. Senere har 19-åringen forbedret pers. og midtnorskrekorden til 7,76.

 

Øvelse 1
Her får alt av muskler i lårene tøyd seg; innside, utside, bakside, forside…

 

 


Øvelse 2
Tøyning av baksiden på låret (hamstring)

 

 

 


Øvelse 3
Tøyning av innside og utside av lår i tillegg til  muskulaturen i hoften. Faktisk er det her også litt styrkemoment også, sier Brissach.

 

 

 Og her er en video-snutt av øvelsen:

Tøyningsøvelse 3



Øvelse 4

Her er det setemuskulaturen som får en runde.