Brus- med eller uten sukker?

temp

Publisert: 27.11.2017

Stadig flere brusprodusenter lager i dag sukkerfrie alternativer, også selveste julebrusen er å finne som lettbrus. Er lettbrus et godt alternativ til de mer sukkerholdige drikkene, eller bør man unngå dette? Les hva kostholdsekspert Morten Mørland anbefaler.

Debatten om sukkerfrie brus-alternativer er bedre enn de som inneholder sukker har pågått i mange år. De som velger sukkerfritt er ofte bevisste på at dette kan være en fin måte å redusere det totale energiinntaket på, mens de som sverger til sukkerholdig brus ofte refererer til dette som det ”naturlige” (til tross for at både sukker og kunstig søtning er kunstig fremstilt). Så hvem skal vi egentlig tro på? Er det skadelig å drikke brus med kunstig søtning? Og kan man også bli overvektig av lettbrus?

Forskning på kunstig søtning

Det finnes flere forskjellige kunstige søtningsmidler, men i lettbrus finner vi svært ofte enten aspartam, sucralose eller stevia. Det er gjort mye forskning på kunstig søtning de siste tiårene, og per dags dato er det svært få av disse som konkluderer med negative helseeffekter ved lave/moderate inntak. Hvilke langtidseffekter et langvarig inntak av kunstig søtning vil ha er riktignok mer ukjent, ettersom kunstig søtning er et relativt ”nytt” forskningsfelt, og særlig i det omfang det nå konsumeres.

Man skal selvfølgelig alltid være forsiktig med å si at noe er bevist, ettersom forskning aldri er endelig. Personlig tror jeg at det gode gamle ordtaket ”alt med måte” også gjør seg gjeldende når det kommer til kunstig søtning. Det meste som over-konsumeres vil kunne gi ugunstige helseeffekter, enten direkte eller indirekte ved å ”ta plassen” til andre viktige næringsstoffer, vitaminer og mineraler, som videre kan resultere i ulike mangelsykdommer.


Sukker eller kunstig søtning? For mye av det gode – bokstavelig talt – er skadelig uansett hvilken du velger.

Overvektig av sukkerfri brus?

Det er flere myter, usannheter og overbevisninger omkring lettbrus. Et velkjent eksempel på dette er at lettbrus lurer hjernen til å tro at du får energi og dermed skiller ut insulin som igjen gjør at man lagrer mer fett. I følge en stor meta-analyse som ble publisert i 2014 av Miller et al., som tok for seg 24 studier som omhandlet søtningsmidler og kroppsvekt/sammensetning, ble det konkludert med det motsatte. Det var ingen korrelasjon mellom inntak av søtningsmidler, kroppsvekt eller fettmasse. Faktisk viste denne forskningsgjennomgangen også at det var en svak positiv tendens til større vekttap dersom man erstattet sukkerholdig drikke med sukkerfrie alternativer.

I 2016 ble en ny stor meta-analyse publisert. Denne gangen i ”Journal of Obesity” av Rogers et al. I likhet med meta-analysen til Miller et al. ble det konkludert med at søtningsmidler ikke gir en økning i energiinntak eller kroppsvekt, sammenlignet med både vann og energiholdig drikke.


Forskningen kan ikke hevde at lettbrus er mer negativt for vekten enn vann eller brus.

Min faglige vurdering

I hverdagen oppfordrer jeg alltid mine kunder til å benytte seg av vann som den primære tørstedrikk. Dersom man skal kose seg litt ekstra anbefaler jeg lettbrus med kunstig søtning fremfor brus med sukker. Dette gjelder spesielt dersom deres endelige mål er en vektnedgang. Bakgrunnen for dette er at det per dags dato ikke foreligger god og overbevisende forskning som kan vise til ugunstige helsemessige effekter av et lavt/moderat inntak av kunstig søtning. Dette er hovedgrunnen til at EFSA (European Food Safety Authority) tillater bruken av disse stoffene i matvareindustrien i EU (som for eksempel et av de mest brukte og kjente; Aspartam). Ettersom sukkerinntaket er en enorm bidragsyter til overvekts problematikken i vesten, kan en reduksjon av sukkerholdige drikke være svært gunstig. I mine øyne er dette et mye større og mer utbredt helseproblem sammenlignet med det vi i dag vet om negative effekter rundt inntak av kunstig søtning.


Morten Mørland skriver om ernæring for Avantas Aktiv. Han er utdannet ernæringsrådgiver på Atlantis Medisinske Høyskole og har gjennomført to-årig IOC diplom i idrettsernæring. Mørland har jobbet som personlig trener i Elixia, og har hatt en lang karriere som aktiv syklist på Team Sparebanken Sør. Morten er også deltidsansatt ved Olympiatoppens ernæringsavdeling. I tillegg til dette driver han sitt eget firma, Finishline, med både ernæring- og treningsoppfølging for aktive og mosjonister.

Referanser:
Miller PE and Perez V (2014). Low-calorie sweeteners and body weight and composition:
a meta-analysis of randomized controlled trials and prospective cohort studies. Am J Clin Nutr 2014;100:765–77. Rogers PJ, Hogenkamp PS, de Graaf C, Higgs S, Lluch A, Ness AR, Penfold C, Perry R, Putz P, Yeomans MR and Mela DJ (2016). Does low-energy sweetener consumption affect energy intake and body weight? A systematic review, including meta-analyses, of the evidence from human and animal studies. International Journal of Obesity 40, 381–394; doi:10.1038/ijo.2015.177