For mye stillesitting – ikke spesielt bra…

temp

Publisert: 19.12.2016

Vi er midt oppe i hektisk julestri og nærmer oss høytiden med ekstra mye mat og gjerne også mer stillesitting enn ellers i året.

 Det er ikke spesielt bra. En stor studie publisert i tidsskriftet  ”The Lancet” http://www.thelancet.com/  tidligere i år tyder på at minst én times fysisk aktivitet per dag kan kompensere for risikoen forbundet med en stillesittende livsstil.

Studien, som forskere fra blant annet Norges Idrettshøgskole står bak, involverer over én million mennesker.

Studien har både én god og én dårlig nyhet:

Den dårlige er at det å sitte i ro mange timer per dag øker risikoen for å dø tidlig.

Den gode nyheten er at fysisk aktivitet kan kompensere for denne risikoen. Samtidig viser resultatene at du må drive moderat fysisk aktivitet minst i én time eller mer, for eksempel sykling eller rask gange, for at det skal ha effekt.

 

Les også: Vi trenger mer hverdagsbeveglse.



Mye aktivitet – ingen økt risiko


Over én million kvinner og menn var inkludert i studien – de ble fulgt i to til 18 år. Det ble gjennomført en systematisk gjennomgang av studiene – 18 til sammen – som alle inneholdt informasjon om tiden deltagerne brukte på stillesitting og fysisk aktivitet og om dødelighet.


Les også: Tren og bli glad og gammel!


Professor Ulf Ekelund ved Norges Idrettshøgskole har ledet studien. Han sier at blant de 25 prosent mest aktive deltagerne, var det ingen økt risiko for tidlig død, også om de satt stille i mer enn åtte timer hver dag.

- Da beregnet vi den fysiske aktiviteten til 60 til 75 minutter om dagen. Og det er snakk om moderat fysisk aktivitet, som gåing eller sykling, sier han.

På den andre siden viser resultatene at for den delen av deltagerne som var minst fysisk aktive, var det en betydelig økt risiko for dødelighet om de satt mye stille. De som både var lite fysisk aktive og samtidig satt stille i mer enn åtte timer hver dag, hadde en økt risiko for tidlig død med hele 59 prosent sammenlignet med de som var mest aktive.

Og hvis man gjorde følgende sammenligning; de mest aktive, men som satt stille i mer enn åtte timer hver dag, med de minst fysisk aktive med mindre enn fire timer mer stillesitting om dagen, viste resultatene at den siste gruppa hadde markant høyere risiko for å dø for tidlig.

- Men det er også viktig å merke seg at det er mye å hente på å være litt aktiv. Det var stor forskjell mellom den fjerdedelen som var minst aktiv og den som var litt aktiv med tanke på redusert risiko for tidlig død, sier Ekelund.

Les også: Opp fra stolen!


Jo mer, jo bedre

- Hvor mange klarer å være fysisk aktiv så mye som én time om dagen?
- Vi hadde over én million inkludert i vår studie. 25 prosent klarte å innfri dette, sier Ekelund.

- Er det slik at jo høyere intensitet, jo bedre er effekten?
- Ja, det tror jeg. Andre studier viser at for å få den optimale effekten, må man være fysisk aktiv tre til fem ganger den offisielle anbefalingen.

- Så jo mer man trener, jo bedre er det?
- Ja, så absolutt. Til et visst punkt. Ifølge den nevnte studien er det opp mot fem ganger anbefalingene som gir optimal effekt. Etter dette flater det ut, eller effekten forsvinner, sier han. Dagens anbefalinger om fysisk aktivitet fra Helsedirektoratet er minst 30 minutter med moderat fysisk aktivitet hver dag.

Les også: Regelmessig mosjon forsinker aldringen


Resultatene fra Lancet-studien viser altså at man bør være fysisk aktiv mellom 60 og 75 minutter hver dag (moderat aktivitet) for å eliminere risikoen som det å sitte stille minst 8-10 timer hver dag drar med seg.

- Bør de norske anbefalingene endres?
- Jeg mener ikke at man skal endre anbefalingen, men om du tvinges til å sitte stille på jobben, er det viktig å være enda mer fysisk aktiv, sier han.

Ekelund mener det er greit å fokusere på følgende: Resultatene tyder på helsegevinsten først og fremst handler om å øke mengden fysisk aktivitet, framfor å redusere antall timer man sitter stille per dag.

Les også: Hverdagsmosjon også viktig for å redusere risiko for sykdom

 

Kilde:
Norsk Helseinformatikk