Når dyret vekkes

temp

Publisert: 06.02.2014

I dag erklæres de 22. olympiske vinterleker for åpnet. Utenlandske kommentatorer har for lengst spådd at både Petter Northug og Marit Bjørgen vil komme hjem uten individuelt gull. Kanskje det. Men det vil i alle fall forundre oss om de to ikke sanker medalje(r).

Fra 2010/11-sesongen og frem til våren 2012 var Otto Ulseth ansatt i Norges Skiforbund. I egenskap av pressekontakt for herrelandslaget hadde han tett kontakt med Northug. Ulseth har også skrevet en bok om fenomenet fra Mosvik.

 Her er et par utdrag fra et kapittel i Avantas Aktiv-gründerens bok om Petter. Kapittelet heter ”Vanvidd langs E14” og beskriver ei dyrisk hard intervalløkt langs hovedfartsåren mellom Trondheim og Östersund.

 

« Petter Northug trener tradisjonelt. Det aller meste av aktiviteten foregår i sivilisert tempo, det utøverne selv vil karakterisere som rolig, hvilket det også er – for dem. Men et par ganger i uka må dyret vekkes, oftest i form av ei intervalløkt; maksimal innsats i forholdsvis korte sekvenser som gjentas et visst antall ganger. »

 
Toppfart er nesten 40 kilometer i timen når Petter og broder Tomas suser av gårde i denne vanvittig harde økta. På programmet denne dagen; 5 x 3 minutters drag. Bare å være tilskuer kan ta pusten fra en. Lite pust er det igjen i Petter også når det hele er over:


 
« Det var Petter vi hørte: - Drikke!
Han pustet så tungt at det virket helt ulogisk å slå drikke ned i en kjeft der det var så mye luft som skulle ut. Det så ut som om lufta og drikken omgikkes, for det kom bare ut det som skulle ut. Pupillene svømte fortsatt rådville rundt i øynene, som heller ikke virket som de var helt trygge på hvor i ansiktet de hørte til, annet enn at det måtte være i nærheten av panna et sted.

Jeg kunne ane at dyret i dem begge var i ferd med å roe seg ned. Det var liksom ikke lenger om  gjøre å sprenge hele brystkassa i hvert utpust. Petter begynte å nikke når faren snakket til ham, for i det minste å signalisere at han hørte hva som ble sagt.


Jobben var gjort. Ingen uhell med utstyret eller på annet vis. Jeg tenkte på hva Oddvar Brå så ofte hadde sagt:

- En tretimers tur skal vare i tre timer og et kvarter, ikke to timer og 50 minutter.
Han hadde vel til og med antydet at det kanskje er sånne forskjeller som skiller klint fra hvete. Her hadde alle drag vært litt over tre minutter, de to siste med svært god margin. »

 

Kilde:
Otto Ulseth; ”Jakten på dyret”