Trening mot demens - hvor mye er nok?

temp

Publisert: 12.11.2015


Fysisk aktivitet kan bedre hukommelse og forebygge demens, men hvor mye må du trene for å oppnå disse fordelene?

 

En randomisert studie (eksperimentell undersøkelse for å dokumentere effekt av en bestemt behandling) publisert i tidsskriftet ”PLOS One” har undersøkt nettopp dette.


Det er liten tvil om at fysisk aktivitet er bra for helsa. Men hvor mye trening som skal til for å oppnå de ulike helsefordelene, og om samme dose trening gjelder både for å opprettholde god hjertehelse og god kognisjon, vet man mindre om.

Utholdenhetstrening og hukommelse

Forskerne bak studien skriver at flere epidemiologiske studier viser sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kognitive evner. Men dette er den første randomiserte studien som har undersøkt dette.

Hensikten med studien var altså å undersøke en mulig sammenheng mellom utholdenhetstrening av ulik varighet og hvordan dette virker på hukommelsen og den kognitiv evnen til eldre mennesker.

Resultatene viste at trening hadde god effekt på kognisjon (tema knyttet til blant annet hukommelse, oppfatning og tenkning), men resultatene ble ikke bedre blant de som trente mest.


Ingen tidligere aktive

Ingen av deltagerne som var med i studien, hadde tidligere vært aktive, og ingen hadde tegn til kognitiv svikt eller demens. De ble randomisert (tilfeldig plassert) til én av fire grupper: den ene gruppen fortsatte som før, uten trening. Den andre gruppen trente 75 minutter i uka, den tredje 150 minutter og den fjerde 225 minutter i uka.

 

Trening har god effekt på hukommelse, oppfatning og tenkning. (Illustrasjonsfoto: COLOURBOX)


Treningsform – rask gange

Deltagerne fullførte ulike tester der det blant annet ble målt aerob kapasitet og kognitive tester – blant annet hvor godt de husket.

Under treningsperioden var treningsformen rask gange.

De offisielle rådene fra myndighetene om fysisk aktivitet er 150 minutter med moderat trening i uka. Den ene gruppa skulle altså trene halvparten av de anbefalte rådene. Den andre skulle trene som anbefalt, mens den siste gruppa skulle trene langt mer en anbefalingene – 225 minutter per uke.

Treningsperioden varte i 26 uker – da skulle de tilbake til testlaben for å gjøre testene om igjen.


Lite trening ga resultater

Etter 26 uker var det store forskjeller mellom gruppene. Og ikke overraskende: Jo mer de hadde trent, jo mer hadde den fysiske kapasiteten økt. Kontrollgruppen som ikke hadde trent, var på samme nivå som før studien startet. I de andre gruppene økte utholdenheten jo mer de trente.

- Det var en veldig klar dose-respons sammenheng, sier en av forskerne bak studien, Jeffrey Burns ved University of Kansas Alzheimer’s Disease Center, til NY Times.


Styrket kognitive evner

De fleste som hadde trent i forskningsperioden, hadde også styrket sine kognitive evner. Spesielt gjaldt dette evnen til å styre sin oppmerksomhet og å skape visuelle kart over områder. Men denne gevinsten var omtrent den samme om man hadde trent i 75 minutter i uka eller 225 minutter.

Deltagerne som hadde trent mest, scoret noe bedre enn de som trente mindre, men denne forskjellen var knapt signifikant.

Forskerne mener det trengs mer kunnskap om hvordan ulik mengde fysisk aktivitet påvirker ulikt. På den måten kan man forklare hvor mye aktivitet som skal til for å gi ulike helsemessige gevinster. Burns sier til NY Times at dette kan inspirere flere til å ta opp treninga og fortsette med det.


Litt mosjon kan bidra

Dermed konkluderer Burns og hans kolleger med at litt mosjon kan være tilstrekkelig for å bedre kognisjonen, og at man ikke nødvendigvis må svette veldig mye for å oppnå disse fordelene. De skriver at siden trening er et nyttig middel for å nå kognitive fordeler, bør treningen individualiseres - siden det virker som om varigheten er av mindre betydning.

Forskerne skriver avslutningsvis at de ikke har tatt hensyn til treningsintensiteten i denne studien.

 

Kilde: Norsk Helseinformatikk