Trening som medisin mot angst og depresjon

- Det er omfattende dokumentasjon på at fysisk aktivitet reduserer graden av både angst og depresjon, selv om dette i dag ikke er førstevalget ved behandling av disse tilstandene.

- Et vanlig spørsmål er om man kan trene seg frisk, og svaret her er ja, det kan man.  Fysisk trening gir både glede, mestring og velvære, og det kan også gi en pause fra grubling og bekymring, noe som er bra både mot angst og depresjon, sier Anders Hovland, forskningsleder og psykolog ved Solli DPS.

Dokumenterer effekt

 Forskning viser at fysisk aktivitet påvirker hjernen vår på måter som motvirker de negative konsekvensene av angst og depresjon. Det er blant annet god dokumentasjon på at fysisk aktivitet bedrer vår evne både til å regulere oppmerksomhet og til å planlegge og organisere oppgaver, samt gir bedre korttidshukommelse.

 - Fysisk trening gjør også at det skilles ut stoffer i hjernen som både beskytter nervecellene mot belastningen fra stress og bedrer hjernens evne til å endre seg og danne nye koblinger.
- Disse stoffene skilles faktisk ut allerede etter én enkelt treningsøkt. Begge disse endringene i hjernen har vist seg å være viktig ved bedring av angst og depresjon, sier Hovland.


To og en halv time i uken

Anbefalt fysisk aktivitet for depresjon er lik de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet: 150 minutter med moderat intensitet (litt andpusten) per uke, helst over minst tre økter i uken. Kombinasjon av styrke- og kondisjonstrening virker best, og de samme anbefalingene gjelder også her for behandling / reduksjon av angst.


FAKTA:
”Aktiv for livet”

* Startet i januar i år.
* Er et samarbeid mellom Stiftelsen Amalie Skrams hus, Psykiatrialliansen, Bergen Turlag og Røde Kors Døråpner.
* Tilbud for folk med psykiske helseplager og/eller rusproblmer.
* Tilrettelegger for en aktiv og meningsfylt hverdag sammen med andre. Skreddersyr oppfølging til hver enkelt bruker.
* Informasjon for nye brukere finner du på: http://amalieskramshus.no/about/informasjon%20til%20nye%20brukere.html

Kilde:
Bergens Tidende

 

Trening som ”medisin” for lite brukt

Det har lenge vært kjent at regelmessig fysisk aktivitet er bra for den psykiske helsa. Men selv om dette er dokumentert, skriver Helsedirektoratet i heftet "Fysisk aktivitet og psykisk helse" fra 2010 at helsetjenesten ikke benytter trening som et ledd i behandlingen av psykiske plager godt nok.

Ifølge en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening, er effekten av fysisk aktivitet ved milde til moderate former av depresjon og ved kronisk tretthetssyndrom godt dokumentert.

Egil W. Martinsen skriver i denne artikkelen at i disse tilfellene er fysisk aktivitet et alternativ til de tradisjonelle behandlingsformene, men det kan også være nyttig ved panikklidelse, generalisert angstlidelse, schizofreni, konversjonslidelser, kroniske smertetilstander og alkoholisme. Forfatteren skriver at siden effekten av fysisk aktivitet er så godt dokumentert, vil trening være viktig for folkehelsa også på dette området.

Hvorfor hjelper trening?

Men hva er det som gjør at fysisk aktivitet har innvirkning på den mentale helsa? En forklaring er at trening gjør noe med adferden vår. Mennesker som er deprimerte, kan ofte bli passive og trekke seg tilbake - og kanskje isolere seg selv fra omverdenen. En effekt ved fysisk aktivitet er at man kan få positive tanker, bedre selvtillit og selvkontroll - noe som igjen kan bidra til å redusere depresjonen. Men det finnes også andre forklaringer på effekten av trening: Ved dype depresjoner reduseres hjernens innhold av serotonin og noradrenalin. Dyrestudier har vist at intens fysisk aktivitet øker hjernens innhold av disse stoffene.

Mange mener også at fysisk aktivitet frigjør endorfiner - kroppens egenproduserte morfinstoffer. Den forbigående økning av endorfinnivået, kan dermed bidra til å forklare treningens psykologiske effekt.

Kilde:
Norsk Helseinformatikk