Watt er den nye puls

I en sparsomt møblert pendlerleilighet i Stavanger sitter Allan Hovda på sykkelrullen sin. Hver morgen står han opp klokken halv seks for å rulle halvannen time før han sykler til jobben som prosessoperatør i Statoil.

Om ettermiddagen er det opp på rullen igjen, bare at han da er der i tre timer før han avslutter kvelden med 3000 meter svømming. Han er en av Norges beste triatleter. I fjor vant han Norseman extreme triathlon, som regnes for å være verdens hardeste triatlonkonkurranse.

I flere år har han trent etter watt og ikke etter pulsen sin.

 

- Hva er watt?

- Watt er et mål på effekt som sier noe om hvor mye kraft vi tilfører pedalene. Den effekten kan man relatere til en lyspære. I dag sykler jeg en rolig langtur, som for meg ligger på 200 watt. Hvis jeg hadde koblet utstyret til et elektrisk aggregat, ville det vært nok til å drive fire 50-watts lyspærer. Til sammenligning er én hestekraft 735 watt. Bilen din har mest sannsynlig 30 til 40 ganger så stor effekt som Alexander Kristoff klarer å tråkke i en spurt, sier Hovda..

Ikke gå for hardt ut

Allan Hovda ser flere fordeler med å trene etter watt og ikke etter puls.

- I trening og konkurranse vil man ofte føle seg piggere i starten enn på slutten. Hvis man da kjører etter hvordan man føler seg, vil de aller fleste gå for hardt ut og avslutte med mye lavere intensitet enn ønskelig. Spesielt når man trener intervaller og sykler triatlonkonkurranser, ønsker man at innsatsen skal være så jevn som mulig. Der er watt mye bedre enn puls, sier han.

Pulsen bruker lang tid på å stige til ønsket nivå, mens watt gir ønsket innsats fra første tråkk.

- Når man har kjøpt utstyret, hva gjør man da?

- Det viktigste er å finne terskelwatten sin. Den enkleste varianten, men også den vondeste er å kjøre alt man klarer i 20 minutter. Du ganger snittverdien av resultatet med 0,95. Da har du terskelwatten din.

- Terskelwatt er altså hvor mye kraft du klarer å produsere maksimalt uten melkesyreopphoping. Eller hvor hardt du kan klare å sykle i cirka én time uten å bli fullstendig stiv. Tallet brukes som et utgangspunkt til å finne de forskjellige intensitetsonene dine. Vil du sjekke utviklingen, tar du en ny test etter halvannen måneds tid, sier han.

Treningserfaring

For enkelte kan det virke som et komplisert treningsverktøy. Derfor anbefaler ikke Allan Hovda utstyret for alle.

- Det egner seg nok best for dem som er litt interesserte i teknologi og som har en del erfaring med trening, samtidig som en ønsker å ta prestasjonene til et høyere nivå.

- For å få framgang i treningen, gjelder det å skille mellom de harde og de rolige øktene. Da jeg fikk wattutstyr merket jeg at jeg hadde syklet bakker mye hardere enn jeg trodde. Jeg synes oppoverbakker var tungt, men det var jo fordi jeg ødela den rolige økta med å sykle for hardt i bakkene. Jeg syklet kanskje 200 watt på flatene, men i bakker gikk jeg kanskje opp til 300 watt. Nå har jeg full kontroll på intensitet.

Kilde:
aftenbladet.no

"UMULIG Å TRENE UTEN"

En av verdens beste syklister, Alexander Kristoff, har trent systematisk med watt siden han ble profesjonell utøver i 2010.

- Jeg vil si det er umulig å trene uten. Watt gjør at jeg har full kontroll på Alexander sin utvikling. Wattverdiene, sammen med hans hjertefrekvens, gir objektive opplysninger om formutviklingen hans, sier Stein Ørn, trener og stefar til Alexander Kristoff.

Han mener at også mosjonister kan ha veldig stort utbytte av verktøyet, bare det brukes riktig.

- Når vi ser hvor mye penger folk er villig til å bruke på dyre sykler, blir utgiften til en wattmåler relativt liten. Kjøper du en robust måler som kan brukes over flere år, blir investeringen på sikt mulig å forsvare, mener Ørn.

Også treningsdagbok

Han mener at hvis man først skal bruke watt, må man være såpass disiplinert at man også bruker treningsdagbok der en fører inn wattverdiene.

- Jeg anbefaler et program som ikke er nettbasert. Det beste er å lagre det i et regneark. Gidder du ikke å føre treningsdagbok, er det ingen vits i å kjøpe seg wattmåler. Det viktigste formålet med å trene etter watt, er å holde verdiene man har oppnådd tidligere, og at man på like økter over tid klarer å øke sin egen wattverdi, sier Stein Ørn.

 

Fire hovedtyper wattmålere

Navbasert: Dette er et pålitelig og rimelig alternativ. Ulempen er at mekanismen ligger i bakhjulets nav. Du kan derfor ikke veksle mellom flere hjulsett. Dette gjør at stadig flere velger wattpedaler i stedet for dette alternativet. Powertap og cycleops (bildet) er mest utbredt.

Pedalbasert: Dette er det siste på wattfronten, og det som for tiden er mest populært. Her måles hvor mye kraft du trår i pedalene, i stedet for hvor mye kraft som tråkkes i kranken. Fordelen er at man får data på hvor mye hver fot trår. Man får også en analyse om hvor i tråkket man trår, og hvor i tråkket det finnes dødpunkter. Dette gjør at du kan trene deg opp til et bedre og jevnere tråkk. Det er også veldig lett å skifte pedalene fra en sykkel til en annen. Prisene varierer fra 7000 til 14 000 kroner. De mest utbredte merkene er Garmin vector og Polar Look keo power.

Watt i kranken: Dette har vært regnet som gullstandarden de siste årene. De fleste profesjonelle har syklet på dette. Pålitelig, men tungvint å bytte over til annen sykkel. Prisene er skyhøye og varierer fra 30 000 ned mot 14 000 kroner. Markedslederne er SRM og Quarq. Det finnes også måler som ligger i krankarmen. Dette er et rimeligere alternativ.

Sykkelrulle med wattmåler: Når veiene er islagte eller du av andre grunner ikke ønsker å sykle ute, kan du kjøpe deg en rulle med wattmåler. De finnes i prisklasser fra 2500 til 10 000 kroner. De største merkene er Tacx og Elite. Wahoo KICKR Powertrainer (bildet) er etter manges mening den beste, og selvfølgelig da også den dyreste rullen på markedet.