Bør man unngå gluten?

temp

Publisert: 25.02.2016

Svært mange med og uten mageproblemer prøver seg frem på en glutenfri kost, uten å ha en påvist allergi eller intoleranse mot gluten.

 Av Morten Mørland/www.finishline.no

 
I denne artikkelen vil jeg ta for meg nærmere hva gluten - og diagnosen cøliaki - er, samt se på noen grunner til at mange kan oppleve en bedre tarmfunksjon ved glutenfri kost, uten at det nødvendigvis er på grunn av gluteninnholdet.

 Én av hundre har sykdommen

 I følge Norges cøliakiforening (NCF) lider så mange som én av hundre av denne sykdommen. Mange har fått diagnosen, men mørketallene er enorme, og flere går rundt med en uoppdaget tarmsykdom. Forskning viser til tall opp mot 400 000 personer i landet som har en intoleranse for gluten.

 Cøliaki er en auto-immun sykdom hvor tynntarmens celler brytes ned av et protein i hvete, rug, spelt og bygg - kjent som gluten. Havre i ren form er altså glutenfri. Mange reagerer likevel på havre ettersom det kan være rester av annet korn i pakken dersom den ikke er produsert som ”glutenfri havregryn”.

Stor grad av arvelighet

Hva som gjør at noen reagerer og andre ikke, er foreløpig ukjent. Det som viser seg å være tilfelle er at det er stor grad av arvelighet blant de som får denne sykdommen. Noen får diagnosen stilt som barn, andre kan gå med diffuse plager i mange år og få diagnosen i voksen alder, mens enkelte aldri oppdager det.

Mye av grunnen til en uoppdaget diagnose er at mange blir vant til å leve med smertene og ubehaget, spesielt dersom det ikke oppleves som veldig plagsomt. Dette kan være svært uheldig først og fremst med tanke på at livskvaliteten kan reduseres, og ikke minst at det kan være skadelig for helsen på lengre sikt.

Forskjellige symptomer

 Når gluten kommer i kontakt med tarmens tarmtotter oppstår en betennelsestilstand, som kan gi alt fra store smerter og diare, til mer diffuse smerter som tretthet og luftsmerter.
En ubehandlet diagnose kan også øke faren for mangelsykdommer, som blant annet jern-, folat-, B12-mangel, forsinket vekst, og også mer alvorlige sykdommer som osteoporose og ondartede tarmsykdommer.

Tarmtottenes hovedoppgave er å suge opp næringsstoffene fra maten. Dersom disse ikke fungerer optimalt, vil dette ha direkte påvirkning på opptaket av næring. Det fører ofte til at mange som får stilt diagnosen opplever vekttap og føler seg slapp på grunn av mangel på energi, vitaminer og mineraler. Vekttap og manglende utvikling er særlig å se blant barn med cøliaki.

 Symptomer på cøliaki”

* Slapphet
* Diare
* Magesmerter / krampe
* Forsinket vekst
* Mager
* Jern- B12, folat-mangel
* Ofte syk
* Cøliaki i familien 

        

Flere årsaker til magesmerter

Som tidligere nevnt er det mange som opplever en bedre tarmfunksjon når de går over til glutenfrie varianter. Konklusjonen blir for mange derfor raskt at man har en form for gluten-intoleranse, selv om dette ikke trenger å være tilfelle.

Magesmerter er ikke synonymt med cøliaki. Mange blir redde for at de lider av denne sykdommen da det er lett å kjenne seg igjen ved mange av symptomene som kjennetegnes ved cøliaki.

Det kan imidlertid finnes mange forklaringer på mageproblemer. Det kan for eksempel være matvarer man rett og slett ikke tåler like godt som andre og som gir en reaksjon i fordøyelsessystemet, eller at man har et for høyt eller for lavt inntak av kostfiber.

 

 

 

”Vanlig” brød, knekkebrød og frokostblandinger skal man holde seg unna om man reagerer på gluten. Men heldigvis finnes stadig flere glutenfrie alternativ. (Fotos: TORE SÆTHER ( Avantas aktiv)

 

 

 

 

 

 

 

 

For mye fiberrik kost kan gi ubehag

Spiser man for eksempel alt for mye fiberrike matvarer som grønnsaker, frukt, bønner, grovt korn etc. vil mange kunne oppleve ubehag. Det betyr derimot ikke at dette ikke er bra for kroppen, men at kroppen reagerer ved å danne gasser i tarmen når fiber fordøyes (rett og slett fordi tarmen ikke klarer å fordøye det).

 Har du ubehag og gass i magen etter å ha spist ertestuing, er du altså helt normal!

 Riktignok er det individuelt hvordan hver enkelt takler forskjellige gasstrykk i tarmen. Noen kan ha en lavere trykk-toleranse som gir utslag i smerter og som dermed må redusere inntaket av produkter som fermenteres i tarmen. Det kan derfor være hensiktsmessig å prøve en såkalt FODMAP-diett, hvor man har en liste over denne typen matvarer som man prøver å redusere.  

Man må prøve seg frem

Dette betyr ikke at man er ”allergisk”, og at man må holde seg unna alle disse matvarene, slik som ved en glutenallergi. Bakgrunnen for ”dietten” er at det er det totale inntaket av alle disse som avgjør tarmens funksjon, og ikke hver enkelt matvare.
Man kan for eksempel fint spise løk en dag, mens man en annen dag - hvor man har spist mye av de andre matvarene på listen - kan ”bikke over” etter løk i maten fordi det er ”triggeren” som gjør at du overstiger ditt toleransenivå.

Med andre ord handler det om å prøve seg frem slik at man finner sitt eget toleransenivå. Husk at tarmfunksjonen også i stor grad blant annet vil påvirkes av ytre stressfaktorer og fysisk aktivitet.

Hvilke matvarer inneholder gluten?

 Dersom man har fått diagnostisert en glutenallergi, må man naturligvis finne seg i et kosthold med matvarer uten gluten.

I all hovedsak er det et knippe utvalgte matvarer man stadig støter på som en må holde seg unna dersom man reagerer på gluten. Brød, knekkebrød, frokostblandinger, panerte produkter, sauser (med hvetemel), boller, bagetter, øl, couscous, pizza og pasta er alle gjengangere.

Glutenfrie alternativ

Heldigvis får man gode glutenfrie alternativer til alt dette i de norske dagligvarekjedene, samt hos stadig flere restauranter. Sauser og forskjellige blandingsprodukter inneholder ofte gluten, men kan også være glutenfrie.

Vær aldri redd for å spørre om du er i tvil, men vær også oppmerksom på at mange ikke vet hva gluten er eller hvor det kommer fra.

Middagen er reddet…

Melkeprodukter, kjøtt, egg, grønnsaker og frukt, maismel, ris, poteter, frø og nøtter er alle glutenfrie, så middagen er uansett reddet om du ikke har glutenfrie erstatninger.

Hvetestivelse er det ofte mange som lurer på om glutenallergikere kan ha. Det inneholder små mengder gluten, men for de fleste tåles dette ganske greit. Man må rett og slett prøve seg frem for å finne sitt toleransenivå. Samme gjelder for produkter merket med ”spor av” eller ”kan inneholde” gluten.

Hvilke kornsorter er glutenfrie?”

Inneholder gluten:
Hvete (også durum og dinkel), bygg, rug, couscous, kavring, kli, kim og semulegryn.

Kan inneholde gluten (ofte bare spor, de fleste tåler dette):
Ølgjær, hvetefiber, hvetestivelse, maltekstrakt og maltfiber.

Glutenfritt:
Havre (ren), rismel, maismel, bokhvetemel, bakepulver, potetmel, soyamel, quinoa, frø, krydder, tilsetningsstoffer, polentagryn, humle, hvetesirup og bønner.

  

  

 
MORTEN MØRLAND skriver om ernæring for Avantas Aktiv.
Han er utdannet ernæringsfysiolog på Atlantis Medisinske Høyskole og er nå under spesialutdannelse gjennom IOC for en master i idrettsernæring. Mørland er også utdannet og har jobbet som personlig trener i Elixia. Foruten ernæringsarbeidet har han hatt en lengre aktiv karriere som syklist på laget til Team Sparebanken Sør, hvor han nå har en rolle som ernæringsansvarlig og trener for flere av lagets ryttere. I tillegg til dette driver han sitt eget firma, Finishline, med både ernæring- og treningsoppfølging for aktive og mosjonister.