Derfor ble Nils Arne Eggen som han ble
.jpg)
Publisert: 01.11.2018
Nils Arne Eggen er en av Norges mest kjente og vellykkede fotballtrenere gjennom tidene. Eggen var et fyrverkeri både på og utenfor fotballbanen. I høst kom Otto Ulseths biografi om Eggen, en bok som er svært godt mottatt av anmeldere og lesere. Otto Ulseth er kjent som en kunnskapsrik og spissformulert sportsjournalist, og har selv vært fotballtrener. Han jobber i dag i Avantas Aktiv, som hjelper bedrifter med å redusere sykefraværet gjennom å få sine ansatte til å bli mer fysisk aktive. Han har skrevet denne artikkelen om arbeidet med Eggens biografi.
Fotballsupportere synger av og til at det finnes bare én Roar Strand, eller Alan Shearer eller Harry Kane. Det har de rett i, naturligvis – men det kommer alltid nye strander, shearerer og kaner. Nils Arne Eggen er the one and only. Det kommer aldri noen flere som han.
Derfor er det så interessant å prøve å finne ut hvordan og hvorfor han ble som han ble.
Det var i bunn og grunn det store prosjektet med boka «Nils Arne – et liv i svart og i hvitt».
I tillegg er det jo, som tittelen antyder, et ganske dramatisk liv, med enorme sportslige triumfer og store personlige tragedier. Sånn har det vært helt fra starten, fra tyskerne arresterte faren hans og broren hans døde i drukning. Selv var han en ener også i oppveksten, blant annet som landets beste guttehopper.
Nils Arne har alltid vært på vei videre. Hva har vært drivkraften? Det har jeg prøvd å finne ut litt mer av, for entusiasmen er tilsynelatende uutømmelig. Den som leser boka vil forhåpentligvis sitte igjen som litt klokere. Jeg har ikke prøvd å drive noe slags psykoanalyse, men jeg har fortalt om hva som har skjedd, hvilke kulturer og enkeltmennesker som har satt spor i ham, og om de avgjørende møtene, ikke minst med seg selv; som for eksempel da han førte rettssak mot seg selv ei natt etter et nytt stortap i Genova.
Han ble ikke dømt.
Det hadde ikke vært noe Rosenborg slik det ble uten Nils Arne Eggen. Det er vel alle enige om. Så kan vi jo også spørre; hva ville Nils Arne vært uten RBK? Det får vi aldri vite, men selv er han i hvert fall full av takknemlighet til klubb og klubbkamerater.
Som leder bygger han naturligvis på fagkunnskapen, men oppå der finnes en del pedagogiske ferdigheter som enhver leder fortsatt vil ha svært mye å lære av. I boka får du se hvordan han praktiserte godfot-teorien, og flytsonemodellen og «loven om komplementære ferdigheter», for å nevne noe.
I det hele tatt: Jeg tror jeg tør anbefale boka. Ikke på grunn av forfatteren, men fordi du behøver å lære enda mer om objektet.
Det finnes faktisk bare én Nils Arne Eggen.
Otto Ulseth