Det harmoniske helsehjulet

temp

Publisert: 06.11.2014

Noen trener for å bli best i verden, mens andre vil holde seg i form. Vi ønsker kanskje å se bedre ut, føle oss bedre eller orke mer i hverdagen.

Jeg er overbevist om at også de helse- og samfunnsøkonomiske fordelene ved trening er formidable. Absolutt alle mennesker har godt av å bevege seg og holde seg i form.


Medisinsk professor Peter F. Hjort har vært til stor inspirasjon for meg Han har vært opptatt av betydningen av fysisk aktivitet i forebyggende helseøyemed, og han beskriver helse som ”en tilstand av fullkommen legemlig, sjelelig og sosialt velvære. At man fungerer og klarer livet, ofte på tross av sykdom og andre plager.”

Det er en langt mer realistisk definisjon på helse enn den Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker. Kort gjengitt sier den at helse er fravær av sykdom. Det er total utopi. Jeg kjenner ingen som har totalt fravær av fysisk, mental og sosial uhelse.


Helsehjulet

Hjort griper derimot fatt i ressursbegrepet. Det handler om å fungere best mulig til tross for. Peter F. Hjort har vært en svoren sykkelentusiast og har illustrert helsesammenhengene ved hjelp av et sykkelhjul.
Helsehjulet drives frem av de tre tannhjulene kropp, sinn og samspillet med andre mennesker. Hvis det ene drivhjulet er i klem, kan det hjelpe å smøre de andre. Men harmonien er likevel avgjørende.

Etter hvert som Hjort ble eldre, gjorde han det sosiale hjulet litt større. Det er mye god helse i å gjøre hyggelige ting sammen med andre.


Forebygg mer


Vi har i Norge et godt helsesystem med dyktige helsearbeidere. De er gode på behandling. Men jeg mener vi kan komme enda lenger med forebygging.

 Belastningslidelser opptrer ofte i kombinasjon med psykiske og sosiale problemer. Tradisjonelt har behandlingen av psykiske lidelser bestått av samtalebehandling og medikamenter. Medikamenter kan ha ubehagelige bivirkninger og hjelper heller ikke alle.
Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) sier blant annet at målet for helsetjenestene skal være å forebygge mer og reparere mindre ved å ”styrke den enkeltes opplevelse av egen mestring, sosial støtte og tilhørighet, opplevelse av å være til nytte, evne til å ta ansvar for seg selv og evne til å ta i bruk egne ressurser.”









Alle har godt av å bevege seg og holde seg i form – gjerne sammen med andre. (Foto: COLOURBOX)



I stedet for å være passive mottakere av eksperters hjelp, kan pasientene ta i bruk egne ressurser for å gjenvinne helse.

Alt henger sammen

(…)
Jeg har i mange år vært fysisk trener for pasienter ved det psykiatriske sykehuset Modum Bad. Det har gitt meg kunnskap om at alt henger sammen. Vi vet at fysiske plager ofte fører til mental og sosial disharmoni. Samtidig kan psykiske og sosiale plager føre til muskelspenninger og fysiske plager. Jeg har ofte tenkt på hva som er høna og hva som er egget.

Belastningslidelser oppstår når muskler, sener og ledd utsettes for en belastning som over tid overskrider det de kan tilpasse seg. Jeg kaller, kanskje litt uærbødig, belastningslidelser heller for ”mangel på belastningslidelser”. Der hvor det mangler belastning, svekkes også grunnlaget for mestring. Mestring er med andre ord avgjørende for å bevare helsen.

 

”Jeg kunne fly”

 (…)
Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet har en gunstig innvirkning også på emosjonelle tilstander som angst og depresjon. Oppmerksomheten har i stor grad vært rettet mot endorfinene, som er kroppens egenproduserte morfinlignende stoffer.
Fysisk trening øker konsentrasjonen av endorfiner i blodet. Jeg opplevde stadig som aktiv at jeg noen ganger ”kunne fly”. Det gikk så lett som bare det; jeg følte jeg kunne holde samme farten i det uendelige. Beina  berørte knapt bakken.
De gangene jeg opplevde den ekstra gode følelsen, var det som i en slags fysiologisk rus. Og etter dusjen kom det en god og kreativ følelse som ofte gjorde at mindre lystbetonte aktiviteter som støvsuging og gulvvask gikk som en lek.
Fenomenet  er kjent som ”runners high”.


Mestrings-tilfredsheten

Teoriene hevder at de psykologiske virkningene skyldes at personen mestrer en psykologisk utfordring. Når en ved fysisk trening får framgang og merker at en mestrer ferdigheter som det har vært vanskelig å få til i utrent tilstand, vil dette få gunstige psykologiske virkninger. Videre hevdes det at den positive effekten ikke bare skyldes den fysiske aktiviteten i seg selv, men er knyttet til selve situasjonen den foregår i, som gruppefellesskap og nærhet.

 



Professor Peter F. Hjort har illustrert helsesammenhenger ved hjelp av et sykkelhjul. (Illustrasjon hentet fra boken)


Kilde:
Dette er et utdrag fra kapittelet ””Alt henger sammen” i Johan Kaggestads bok ”Fra null til hundre”. Boken ble utgitt i 2013.