Fra sofabonde til hardtrener – hvilken er du?

temp

Publisert: 24.05.2017

Kroppen registrerer all bevegelse, og uansett utgangspunkt, alder, kjønn og vekt, har du noe å vinne på å røre deg mer. Hvilken kategori tilhører du, og hva er konsekvensene av livsstilen din?

I en artikkel fra Karolinske Institutet forklarer forskerne Carl Johan Sundberg og Michael Sjöström hva en forholdsvis inaktiv livsstil fører til og hva som hender når man blir mer aktive.

Sofabonden:

Er en person med stillesittende arbeid og en tilsvarende livsstil; forflytter seg alltid enten i bil eller med buss.

- De fleste vev i kroppen har et lavere funksjonsnivå hos personer som er mye i ro og som til hverdags ikke har noen form for litt anstrengende aktivitet. Mangel på stimulering gjør at muskulaturen er svakere og hjertets størrelse og slagkraft er mindre enn hos aktive mennesker. Det gjør at vanlige oppgaver i hverdagen kjennes tyngre å utføre, og livskvaliteten er lavere. Kroppen står dårligere rustet til å klare påkjenninger av alder og sykdom.

Flanøren:

Det er en person som går rolige turer og som mosjonerer en gang i blant.

- Den hverdagslige aktiviteten hjemme og på jobb og tilfeldige sports- og mosjonsaktiviteter er for de fleste flanører litt for lite til å oppnå, og bibeholde, god helse og velvære. Men litt mer aktivitet enn sofabondens er i alle fall positivt.

Sofabønder og flanører utgjør et sted mellom 50 og 75 prosent av den voksne befolkningen.

Mosjonisten:

Han/hun jogger eller går turer i raskt tempo flere ganger i uken.

- De store helsegevinstene oppnår når man regelmessig øker sitt aktivitetsnivå ut over hverdagslige sysler. Hjertemuskelen blir da sterkere, blodkarene utvides og risikoen for blodpropp reduseres. Blodsukkerkontroll og blodfettverdien forbedres og risikoen for vektøkning reduseres. Det samme gjør risikoen for å rammes av tidlig hjerte-karsykdom, hjerteinfarkt og slagtilfelle. Dessuten, man orker mer, tenker klarere og livskvaliteten bedres. Jo mer mosjonering, desto bedre.

Idrettsutøveren:

Dette er personer som driver høyintensiv aktivitet flere ganger i uken.

- Idrettsutøvere og ”elitetrimmere” driver sin aktivitet først og fremst for å forbedre og opprettholde et høyt prestasjonsnivå. Å oppnå en positiv helsegevinst gjennom treningen er ikke det viktigste. Risikoen for skader hører med til idrettsutøverens aktivitet.

Mosjonister og idrettsutøvere utgjør et sted mellom 25 og 50 prosent av den voksne befolkningen.

Husk: Vekten er ikke det viktigste

- Langvarig trening kan føre til redusert kroppsvekt, men kroppsvekt i og for seg er en heller dårlig indikator på hvor stor helsegevinst man har oppnådd. I utgangspunktet kan trening faktisk føre til økt kroppsvekt fordi treningen fører til at både blodvolum og muskelmasse øker. En overvektig person med god kondisjon har mindre risiko for sykdom og tidlig død enn en person med normal vekt, men dårlig kondisjon. Aller best er det naturligvis om den overvektige eller fete personen (med god kondisjon) samtidig går ned i vekt.

Kilde:

Artikkelen er hentet fra Karolinska Institutets nettside – www.ki.se - og ble først publisert i ”Medicinsk Vetenskap”.