Når skal jeg ikke trene med ryggsmerter?

temp

Publisert: 02.10.2014

Internett flommer over av råd for alle plager. Siden det er korsryggplager som rammer flest er det også veldig mange råd om tiltak ved disse plagene. Hvilke kan vi stole på?

Mange søker på internett for egne helseplager før de kontakter helsepersonell. Selv om søkemotorene gir vanvittige muligheter til tilgang på informasjon er det også risiko knyttet til dette. Ingen søkemotor kan fange opp alle detaljer som gjelder akkurat din situasjon. 


Mange gjør den klassiske tabben og velger det tiltaket som passer best med egne førforestillinger, for eksempel ut fra økonomi, praktiske forhold, og hva omgangskrets kan fortelle.

Internasjonal forskning

Sosial- og helsedirektoratet har tverrfaglige komiteer som kontinuerlig jobber med oppdateringer av de nasjonale retningslinjene. Dette er basert på resultater av forskning verden over. Derfor skal det være de beste rådene – selv om nettsidene ikke alltid kommer øverst på søkemotoren.
Men rådene er generelle, slik at man skal kontakte egen fastlege eller fysioterapeut dersom man er usikker. Én grunn til å bli usikker kan være symptomer som man ikke automatisk kan kjenne seg igjen i ved å lese på nettet.

Vondt, men oftest ufarlig

Tverrfaglige retningslinjer er relativt entydige i rådgivningen når det gjelder smerter fra korsryggen som har oppstått akutt eller nesten akutt.

Overordnet mål for behandling er å oppnå tilstrekkelig smertelindring til at pasienten kan gjenoppta normal aktivitet, fordi aktivitet i seg selv er et viktig tiltak for tilhelning. Prognosen er god ved akutte korsryggsmerter, men symptomlindrende tiltak kan være nødvendig, selv om ingen spesifikke behandlingstiltak har dokumentert stor effekt.

Tilleggsplager

Pasienten som har plager som varer ut over et par uker, bør vurderes på nytt for at råd og behandling kan individualiseres. Det er viktig å identifisere tilleggsplager tidlig i forløpet. Trekker plagene i langdrag, anbefales tilrettelegging av jobbsituasjonen som et samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, slik at pasienten kan forbli i/komme raskt tilbake i jobb. Risiko for residiv (sykdom kommer tilbake. red.anm.) er generelt stor og sekundærforebyggende trening/tiltak bør tilrettelegges og pasienten bør følges opp.

Uspesifikke korsryggsmerter (akutte og langvarige) inkluderer ikke ryggplager med tydelig utstråling ned i foten (ischias). Her anbefales generell aktivitet: Ved akutte, subakutte og langvarige ryggsmerter anbefales å gi råd om å være mest mulig i normal aktivitet og å fortsette i/gjenoppta jobb så raskt som mulig, avdramatisere og oppmuntre til å leve så aktivt som mulig. Sykmelding anbefales å gjøres så kort som mulig.








Det mangler ikke på «gode råd» for hvordan få bukt med korsryggplager. Men hvilke råd skal vi lytte til…? (Foto: COLOURBOX)


Øvelser og trening


Spesifikke øvelser/trening anbefales ikke de første ukene. Det er tilstrekkelig at pasienten er i normal aktivitet. Henvisning innen førstelinjen, eller til spesialisthelsetjenesten for utredning, kognitivt rettede tiltak og trening/fysisk aktivitet anbefales dersom pasientene ikke har gjenopptatt vanlige aktiviteter eller kommet tilbake i arbeid etter ca. 4-6 uker. Veiledet øvelser/trening over tid anbefales ved langvarige plager og for å forebygge tilbakefall.

Flere tiltak

Manipulasjon anbefales som et behandlingsalternativ etter én til to uker for å redusere smerte og bedre funksjon. Effekten er liten/moderat.
Massasje anbefales som supplement til øvelser og trening, særlig ved subakutte og langvarige plager.
Akupunktur anbefales ved langvarige smerter. Effekten er kortvarig og moderat. Kirurgi har ingen plass i behandling av akutte uspesifikke korsryggsmerter. Avstivingsoperasjon kan vurderes for pasienter med langvarige og sterke uspesifikke korsryggsmerter over to år.






Dersom ryggplager blir langvarige, er det også viktig å tilrettelegge situasjonen på arbeidsplassen. (Foto: COLOURBOX)



Som sekundærforebygging mot nye episoder med akutte smerter anbefales veiledet trening og øvelser over tid. Aktiv ryggskole med ergonomisk ferdighetstrening, kognitive aspekter og øvelser/trening kan også være viktig.

Referanser:
Sosial- og helsedirektoratet, FORMI, 2007
ryggnett.no

Kilde:
trening.no