Opp med pulsen 30 minutter hver dag

Men på de viktigste punktene er forskerne rørende enige: Desto mer man rører på seg, jo friskere blir man, og alle har noe å vinne på å være fysisk aktive.

 Nye forskningsresultat viser likevel at vi ikke er riktig så dyktige som vi selv vil ha det til.

 Råd for å få og opprettholde god helse er velkjente; ikke røyk, vær fysisk aktiv og spis sunn mat. Men det er først de seneste tiårene at forskerne har kunnet være mer konkret på  hva man oppnår ved å røre på seg.
Det finnes nå sterke bevis på at regelmessig mosjon og trening kraftig reduserer risikoen for hjerte-karsykdommer. En aktiv livsstil reduserer også risikoen for andre folkesykdommer som diabetes og enkelte kreftsykdommer.

 

Gå trapper i stedet for å ta heis. Det ligger helsegevinst i det. (Foto: COLOURBOX)


I Sverige har kunnskapen blant annet ført til at man i helsetjenesten har begynt å skrive ut mosjonsråd på resept for å forebygge eller håndtere en lang rekke forskjellige sykdommer.


Mosjon som behandlingsform

- Tidligere ga leger råd til sine pasienter om å røre seg mer, men da mest som et tillegg til medisiner og annen behandling. I dag betraktes mosjon og fysisk aktivitet som en egen behandlingsform, sier professor Carl Johan Sundberg.

Ifølge Sundberg finnes det få, om overhodet noen, andre behandlingsformer som påvirker så mange ulike mekanismer og system i helsemessig retning:

- Å vende ryggen til en inaktiv livsstil og i stedet bli aktiv i noen grad, gir positive effekter på muskulatur, bindevev, brusk, bein, blodsirkulasjon, hjerte, immunsystem, blodfett- og blodsukkerregulering. Alle disse vev og system fungerer bedre hos personer som rører seg mye. Det leder både til et generelt velbehag, økt livskvalitet og redusert risiko for tidlig sykdom.

Hvor mye er nok?

Mosjon og trening er en investering som tar både tid og krefter. Hver enkelt bestemmer selv sitt innskudd. Spørsmålet er bare hvor man setter grensen.

 Når er man tilstrekkelig aktiv for å kunne forvente en god/bedret helse?

Ifølge svenske myndigheters anbefaling til voksne, bør alle være aktive i minst 30 minutter, helst hver dag. Intensiteten bør være noenlunde høy, for eksempel rask gange eller tilsvarende.

Myndighetenes anbefaling bygger på forskningsresultat om på hvilket aktivitetsnivå man oppnår en helsegevinst.  Men ifølge Michael Sjöström , dosent på Institutt for biovitenskap og næringslære ved Karolinska, råder det en viss forvirring om hva anbefalingene egentlig krever.

- Mange tror at absolutt all bevegelse i løpet av dagen regnes med. Men anbefalingen om 30 minutters daglig aktivitet handler om et nivå som er høyere enn ”hverdagslunken”. Aktiviteten skal være såpass intensiv at man bli lett andpusten og får litt problemer med å prate mens man er i aktivitet. Det er først på et såpass nivå at man kan forvente en positiv effekt på kondisjon og generell velvære. Aktiviteten bør også helst utføres  i sammenhengende perioder på minst ti minutter, sier Sjöström.

 
Finn ditt eget nivå

Selv om det stilles spørsmålstegn omkring hvor mye vi rører på oss, er forskerne enige om at de fleste mennesker har mye å vinne på å røre seg mer. Mai-Lis Hellenius, professor og ekspert på livsstilens betydning for hjerte-karsykdommer, advarer mot å stirre seg blind på de offentlige anbefalingene. Hver og en av oss må ta utgangspunkt i sin egen situasjon og finne sitt eget nivå.

- Hvilke aktiviteter som er tilstrekkelig for en forbedring av helsen, varierer fra person til person. Det veldig mange mennesker opplever som anstrengende, betrakter andre som ”hverdagslunk”.  Og da finnes det store helsegevinster ved for eksempel å begynne å gå eller å gå trapper i stedet for å ta heis. Andre har et høyere grunn-nivå, og disse må begynne å jogge eller trene for å forbedre sin helse, sier Hellenius.

Lite er bra og mer er bedre

Forskningen viser at det er de som rører seg aller minst som har mest å vinne. For den femtedel av befolkningen som er mest stillesittende, halveres risikoen for å dø av hjerte-karsykdommer dersom man blir litt aktive. Ytterligere helsegevinst får man etter hvert som man høyner sitt aktivitetsnivå. Men gevinsten blir mindre og mindre jo mer man nærmer seg eliteidrettsnivå.

- Bevegelse er alltid bra og mer er bedre. Jeg tror at alle vet at det er bedre å mosjonere enn å ikke gjøre det. Men mange rekker ikke og orker ikke å mosjonere. Det er så mye som tar tiden vår, jobb og andre ting. Vi har en stor utfordring i å skaffe oss bedre kunnskap om hvordan vi skal få folk til å bevege seg mer, sier Michael Sjöström.

 

 

 

 

Forskningsresultat peker på en antydet økt livslengde med fem år for en golfspillere sammenlignet med en som ikke spiller golf.
(Foto: TORE SÆTHER / Avantas Aktiv)


Golf som ”helsekost”

En løsning kan for enkelte være å finne på noe som oppleves som artig og som samtidig innebærer at man rører på seg. Det har for eksempel Sveriges 600 000 golfspillere lykkes med. (I Norge er det drøyt 100 000 som spiller golf. Red.anm.)

Forskningsresultat fra Karolinske Institutet antyder en økt forventet livslengde med fem år for en golfspiller sammenlignet med en som ikke spiller golf.

Professor Anders Ahlbom som har ledet studiet sammen med Bahman Farahmand, er ikke overrasket over resultatet. Han mener at golf inneholder moment som er beviselig helsebringende.

- En golfrunde bruker innebære at man er ute fire til fem timer og går i ganske raskt tempo mellom seks og syv kilometer, noe som man vet gir gode helseeffekter.

- Golf kan man spille som svært godt voksen, og det finnes også positive sosiale og psykologiske innslag i det å spille golf som  kan bidra til en økt livslengde, sier Anders Ahlbom.

 

Kilde:
Utdrag av en artikkel publisert i ”Medicinsk Vetenskap”