Poteten -  bedre enn sitt rykte

Av Morten Mørland / www.finishline.no

 Hva er egentlig bakgrunnen for at poteten har gått fra å være en livsviktig del av middagsmåltidet etter krigen, til å bli den store synderen i overvektsproblematikken som stadig brer om seg?

 
Hva inneholder poteten

Dersom vi tar en kikk på hva en potet inneholder, vil man raskt se at den på mange måter faktisk er å sammenligne med andre grønnsaker. Selv om innholdet er på linje med annet ”grønt” som vokser under jorden, er det likevel svært få som setter poteten i samme ”bås”.

Hundre gram potet inneholder 80 kcal, og er dermed en svært energifattig karbohydratkilde sammenlignet med for eksempel ris og pasta, som inneholder om lag 350-370 kcal per hundre gram. Dette tilsvarer ganske nøyaktig 4,5 ganger mer energi enn poteten, ved samme mengde.

  

Men poteten inneholder jo utrolig mye karbohydrat og stivelse…?

Nei, faktisk ikke.

Hundre gram potet gir ca. 17 gram karbohydrat, mens pasta og ris gir henholdsvis 68 og 77 gram. Poteten inneholder også 10-25 ganger mindre fett. Proteininnholdet i potet er 6-8 ganger lavere enn i ris og pasta.

Det lave fett- og protein-innholdet, sammen med et lavt energi-innhold, er mye av grunnen til at mange opplever noe lavere metthetsfølelse etter et måltid med poteter som tilbehør.

Potet er også en viktig fiberkilde, som på sin side gir noe økt metthetsfølelse og senker blodsukkerstigningen.


Viktige mikronæringsstoffer

I tillegg til det lave energiinnholdet inneholder poteten også en rekke mikronæringsstoffer som vitamin C, E, B6, jern, kalsium, magnesium natrium og sink. Antioksidantene vitamin C og E, sammen med sink, er alle viktige mikronæringsstoffer for å bekjempe frie radikaler, samt å forebygge sykdom.

 

Vi spiser mye mindre ”friske” poteter

Dersom det er slik at poteten er energifattig, hvordan har det seg at den er blitt stemplet som ”rot(grønnsak)en til alt vondt”? Er det fordi vi spiser så mye mer av den at den visstnok bidrar til overvekt? Tvert imot.
Som du ser i figuren under (figuren over), viser utviklingen at konsumet av friske poteter har gått drastisk ned etter krigen! Fra nesten 100 kilo per person i året, ligger snittet nå i overkant av 20 kilo per person per år.

På den andre siden, viser denne og tabellen under (figuren under)  at selv om andelen matpoteter er redusert, har vi fått en kraftig økning i konsumet av potetprodukter, nærmere bestemt pommes frites og potetchips. Dette er svært energitette produkter med en helt annen næringsstoffsammensetning enn hos en vanlig potet.

  

 

 

Økende overvekts-problematikk

Vi har ifølge statistikken aldri hatt lengre forventet levealder i Norge. I 2014 registrerte man de høyeste tallene noen gang: 84,1 år/snitt for kvinner og 80 år for menn. Til sammenligning var forventet levealder på slutten av 1800-tallet 50 år.

På tross av dette er det slik at dagens befolkning, både blant de unge og voksne, stadig har en økende overvekts-problematikk. Som en konsekvens ser man også økende forekomst av flere livsstilssykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft og type 2-diabetes.

Det er naturligvis mange grunner til at vi lever lengre i dag, men fortsetter dagens utvikling rundt overvekt og fedme, kan vi risikere at dette vil stagnere eller gå tilbake i årene som kommer.


Bedre enn sitt rykte

På bakgrunn av det ovenfor nevnte tror jeg vi nå trygt kan slå fast at poteten ikke fortjener det ryktet den har fått, og at poteten i seg selv ikke er en sterk bidragsyter til overvekt.

Det er flere andre grunner til at vi ser en økende forekomst av overvekt og bildet er langt mer komplekst enn bare potetens rolle. Det handler i langt større grad om den totale utviklingen; økt totalt energiinntak (uavhengig av type næringsstoff eller produkt) og redusert totalt energiforbruk.

Referanse:
Utvikling i norsk kosthold 2015, Helsedirektoratet.

 

 


MORTEN MØRLAND skriver om ernæring for Avantas Aktiv.
Han er utdannet ernæringsfysiolog på Atlantis Medisinske Høyskole og er nå under spesialutdannelse gjennom IOC for en master i idrettsernæring. Mørland er også utdannet og har jobbet som personlig trener i Elixia. Foruten ernæringsarbeidet har han hatt en lengre aktiv karriere som syklist på laget til Team Sparebanken Sør, hvor han nå har en rolle som ernæringsansvarlig og trener for flere av lagets ryttere. I tillegg til dette driver han sitt eget firma, Finishline, med både ernæring- og treningsoppfølging for aktive og mosjonister.