Saken er biff!

temp

Publisert: 29.10.2015

Etter WHO sin ferske rapport rundt økt kreftfare ved inntak av rødt og prosessert kjøtt, har mange kanskje begynt å tenke seg om to ganger ved kjøttdisken.

 

Av Morten Mørland

 Må ”fredagsbiffen” en gang for alle vike for fredagstacoen? Og betyr det at man nå heller bør bruke kylling i tacoen? Eller forresten, kylling er kanskje heller ikke så bra?

 For forbrukeren skaper overskrifter som ”Rødt kjøtt gir kreft” naturligvis stor forvirring. For en tid tilbake leste man side opp og side ned i media om at kylling var skadelig på grunn av bruken av antibiotika. Deretter fikk oppdrettslaks passet sitt påskrevet på grunn av for høyt innhold av miljøgifter.

Nå står altså rødt kjøtt for tur

Riktignok har det lenge blitt anbefalt å redusere inntaket av rødt kjøtt da mange rapporter rundt dette temaet har vært overbevisende. Nå slår altså en stor analyse fast at rådene bør tas på alvor, særlig siden kjøttforbruket stadig er økende. Vi skal videre se på hva som er bakgrunnen for disse rådene, og hvordan du som forbruker og kjøtt- spiser bør forholde deg til dette.

 

Kjøtt er en viktig kilde i kosten vår – og i tillegg smaker det godt. (Foto: TORE SÆTHER / Avantas Aktiv)


Se bak overskriftene

 Ved lesning av forskningsrapporter bør man alltid sette seg inn i hva som ligger bak de store overskriftene. Det er ofte ikke så ”svart-hvitt” som det fremstilles i media. Dessuten, om det var slik at alle epidemiologiske studier til syvende og sist skulle fremlegge kausalitet mellom kreftrisiko og spesifikke matvarer/stoffer, ville de enten vise til økt sannsynlighet  for eller imot kreft (andel som blir syke versus ikke syke).

 Det betyr likevel på ingen måte at vi ikke skal ta disse anbefalingene på alvor.

 For når det det kommer til funnene mellom inntaket av rødt kjøtt og kreftforekomst, er det flere holdepunkter for at sammenhengen kan være reell.

 Studien/analysen som IARC (International Agency for Research on Cancer) nå har gjennomført er en gjennomgang av over 800 studier som ser på sammenhengen mellom rødt- og prosessert kjøtt og kreftforekomst.



Det er ingen grunn til å ilegge seg selv absolutt kjøttforbud, men man gjør ikke noe feil om man tenker gjennom hvor mye rødt kjøtt man spiser.
(Foto: TORE SÆTHER / Avantas Aktiv)

 

Dyptgående analyse

Det er med andre ord ikke bare en enkelt studie som ligger til grunn, men en svært dyptgående analyse gjennomført av 22 forskere fra 10 forskjellige land. Blant annet viste resultater fra relevante kohort studier (hvor man følger en gruppe mennesker og ser hvem som utvikler sykdom) fra Europa, USA og Japan 12 av 18 studier med positiv assosiasjon mellom tarmkreft og inntak av rødt kjøtt.

Lignende sammenhenger ble også funnet i en rekke store case-kontroll studier og meta-analyser i den samme gjennomgangen.

Riktignok må det spesifiseres, som med all forskning, at det er vanskelig å utelukke andre bias/feilkilder i studier som omhandler levesett og kosthold. Dette henger sammen med at kosthold er komplekst. Det vil derfor være nærmest umulig å forsikre seg om at en stor gruppe mennesker lever helt likt og spiser nøyaktig det samme, med kun kjøttinntaket som en variabel.

 

Hva er bearbeidet kjøtt?

Bearbeidet eller prosessert kjøtt er kjøttprodukter som på en eller annen måte har blitt tilsatt stoffer, eller blitt behandlet for å forlenge holdbarhet, smak eller utseende.

Det er særlig disse formene for rødt kjøtt som klassifiseres som høyrisiko-produkter. Salting, herding, fermentering og røyking er blant de vanligste formene for konservering og bearbeiding.

En slik behandling av kjøtt har naturligvis forandret matvareindustrien dramatisk. At man kan bearbeide kjøttet for å forlenge holdbarheten, har hatt stor betydning, ikke bare for kjøttindustrien innad i landet, men også på verdensbasis.

Salting og røyking er to former for bearbeiding av kjøtt som gjør at det blir klassifisert som høyrisiko-produkt med tanke på kreft.
(Foto: TORE SÆTHER / Avantas Aktiv)

 

Rødt ikke bare okse

Nasjoner som for eksempel Argentina har nå store nasjonale inntekter på eksport av kjøtt rundt om i verden. Svært mange glemmer dog at rødt kjøtt ikke bare er okse og ”biff” kjøtt. Rødt kjøtt gjelder også blant annet kalv, lam og svinekjøtt. Dersom du tenker nøye gjennom ditt eget kosthold i løpet av en uke, har du mest sannsynlig flere innslag av rødt kjøtt i løpet av uken enn det du tror.


Hvorfor er rødt kjøtt farlig?

I følge kreftregisteret diagnostiseres det nå over 50 prosent flere krefttilfeller enn for 50 år siden. Hvorvidt dette er på grunn av bedre diagnostiske verktøy enn tidligere, er uvisst.

Samtidig har også levealderen økt kraftig i samme tidsperiode. Dette kan være en viktig faktor for den økte kreftforekomsten, særlig med tanke på at tre av fire krefttilfeller som diagnostiseres er hos menn og kvinner over 60 år.

Når det gjelder tykk- og endetarmskreft er Norge helt i verdenstoppen i forekomst av denne kreftformen. Denne krefttypen er mer en fordoblet de siste tiårene.

Rødt inntak fordoblet

Parallelt med dette har også forbruket av kjøtt økt fra 38 kilo (i 1959) til 76 kilo (i 2013), ifølge tall fra helsemyndighetene.
Hvorvidt denne sammenhengen er reell, eller om det er andre medvirkende faktorer som påvirker denne sammenhengen, er alltid vanskelig å si med sikkerhet. Likevel mener IARC gjennom sin analyse på verdensbasis at sannsynligheten er svært høy for at risikoen for tykktarmskreft øker i takt med det totale inntaket av rødt kjøtt.


Steking og grilling

Det er ulike grunner til at rødt kjøtt kan øke kreftforekomsten.
Jeg skal ikke her gå inn på de tekniske aspektene rundt dette, men det er i all hovedsak ved steking og grilling av maten at produksjonen av en rekke kreftfremkallende stoffer kan oppstå.

Dette kommer av at en rekke kjemiske reaksjoner oppstår mellom komponenter i kjøttet når det utsettes for høy/sterk varme.

Samtidig som kunnskapen rundt disse kjemiske stoffene øker, skal vi heller ikke glemme at kjøttprodukter også er en av de største bidragsyterne i kostholdet til et økt saltinntak.

For mye salt

I følge helsedirektoratet spiser vi i gjennomsnitt mer en dobbelt så mye salt som anbefalingen. Et høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk, som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Med andre ord kan et redusert kjøttinntak også være med på å redusere forekomsten av andre livsstilssykdommer.

Bør man slutte å spise kjøtt?

 Når nye funn og anbefalinger dukker opp er det naturlig å stille seg spørsmålet: ”Trenger virkelig jeg å gjøre noe med dette?”
Dessverre tenker man ofte at dette gjelder alle andre og ikke seg selv. Alvoret blir som regel først til virkelighet den dagen noen som står deg nær, eller du selv opplever alvorlig sykdom.

Det er viktig å huske at det ikke anbefales total ekskludering av kjøtt- og kjøttprodukter, men at man prøver å redusere det totale inntaket.
Høyst sannsynlig klarer kroppen selv å bekjempe en viss mengde ukjente og mindre ”gode” stoffer, og at det først er når totalen blir for høy at problemer kan oppstå.

Kjøtt viktig og godt

Kjøtt er en viktig og god kilde til både proteiner, A- og B- vitaminer, jern og sink i kosten. Ved totalt å utelukke kjøtt fra kosten, vil man altså stå i fare for å få et noe lavt inntak av disse næringsstoffene, dersom man ikke sørger for gode og fullverdige alternativer.


Det anbefales samtidig at man reduserer andelen bearbeidet kjøtt og heller øker andelen ”rent” kjøtt som for eksempel viltkjøtt.

I tillegg vil koking og ovnsbaking ved lavere temperaturer kunne være helsemessig gunstig.
Allerede i 2011 la norske helsemyndigheter frem en konkret anbefaling om å unngå inntak av rødt kjøtt over 500 gram i uken, nettopp på bakgrunn av den økte kreftrisikoen. Derfor kan det være hensiktsmessig å variere kjøttkildene, både til middag og på brødskiven (kylling, hvit fisk, tunfisk, makrell, laks, ørret, viltkjøtt osv.)

En studie fra phD-stipendiat Aadland, E.K (2015), viste også til at inntak av mager sjømat kan redusere fettstoffer i kroppen som er forbundet med økt risiko for kardiovaskulære sykdommer.

Utfordringene

Kjøttindustrien har en stor utfordring og et enormt ansvar foran seg. Man ønsker naturligvis å selge mest mulig kjøtt for størst profitt, men kommer også til å oppleve et økt press fra flere hold for å bidra til en bedre folkehelse.
Gjennom å øke forbrukerens bevissthet, og redusere kjøttforbruket, vil også industrien måtte finne nye, bedre og sunnere måter å fremstille kjøttprodukter på.

Med andre ord har forbrukeren selv makt over hva som etter hvert vil finnes i butikkhyllene, og dermed også bedre kontroll over egen fremtid og helse.

 


 

MORTEN MØRLAND skriver om ernæring for Avantas Aktiv. Han er utdannet ernæringsfysiolog på Atlantis Medisinske Høyskole og er nå under spesialutdannelse gjennom IOC for en master i idrettsernæring. Mørland er også utdannet og har jobbet som personlig trener i Elixia. Foruten ernæringsarbeidet har han hatt en lengre aktiv karriere som syklist på laget til Team Sparebanken Sør, hvor han nå har en rolle som ernæringsansvarlig og trener for flere av lagets ryttere. I tillegg til dette driver han sitt eget firma, Finishline, med både ernæring- og treningsoppfølging for aktive og mosjonister.