Trening i arbeidstiden lønner seg

Trening i arbeidstiden betaler seg rett og slett - både for arbeidstaker og arbeidsgiver.

Det er konklusjonen i en doktoravhandling (2015) skrevet av Just Bendix Justesen ved Institutt for Idrett og Biomekanikk ved Syddanske Universitet i Odense.

Justesen forsker på fysisk aktivitet og sunnhet i arbeidslivet. I forbindelse med sitt doktorarbeid har han undersøkt effekten av trening i arbeidstiden blant 400 kontoransatte i offentlig og privat sektor.

I to år trente halvparten av gruppen én time ukentlig og sammen med idrettsstudenter ved universitetet. Forbedringene var målbare: Etter ett år var de ansattes helse, blant annet kondisjon og blodtrykk, betydelig forbedret. Samtidig var korttidssykefraværet redusert med 56(!) prosent og produktiviteten økt med 10(!) prosent.
I gruppen som ikke trente, målte man ingen endringer.

Samme erfaring i Avantas Aktiv

I Avantas Aktiv registrerer man i sin bedriftstrening de samme pluss-effektene som resultatene av prosjektet til den danske forskeren, selv om Avantas Aktiv baserer sitt opplegg på trening i fritiden og ikke i arbeidstiden.

- Så å si alle våre kunder hvor nedgang i sykefraværet er et viktig moment kan vise til en klar nedgang etter at man har startet samarbeid med oss, sier Martin Svarva (bildet) , ansvarlig for bedriftstreningen i Avantas Aktiv.

- Vi skal naturligvis ikke ta hele æren for at at det er slik. Vi vet at dette er et sammensatt bilde, men at vi bidrar til å redusere korttidssykefraværet med vårt trimopplegg, det føler vi oss trygge på, sier Svarva.

Vinn-vinn-situasjon

Tilbake til den danske studien. Treningen gavner absolutt også selskapene hvor testpersonene jobbet.

- Har dette betydning for bunnlinjen? Det korte og klare svaret er, JA. Det er mange utgifter forbundet med et slikt opplegg. Men når man regner med det reduserte sykefraværet og den økte produktiviteten, så får bedriftene penger tilbake, sier Just Bendix Justesen. I tillegg til sin forskning, fungerer han også som managementkonsulent.

Treningsaktiviteter på arbeidsplasser dør ofte ut etter et halvt års tid fordi de ifølge Justesen ikke blir godt nok implementert. På noen arbeidsplasser tror man at det er nok å ansette fitnessinstruktører for å lede treningen, mens det i virkeligheten kreves mer enn som så.

“Sunnhetsfolk” er ikke nok

- Hvis man tror at en kulturell forandring skjer ved å hyre “sunnhetsfolk”, støtte medarbeiderne underveis.beidgger til at slike tiltak absolutt krever støtte fra ledelsen og mellomlederne hvis oppgave e er man meget naiv. Det krever en helt annen fagkunnskap og forståelse for prosjektledelse og implementering, sier forskeren og anbefaler bedriftsledere å ansette en managementkonsulent som forstår denne delen av virksomheten.

Også såkalte sunnhets-ambassadører kan være med på å gjøre trening til en naturlig del av arbeidsuken, viser resultatene som doktor-avhandlingen bygger på. Sunnhets-ambassadører er vanlige arbeidstakere som får som oppgave å videreformidle sin kunnskap om trening og sunnhet til sine kolleger og gjennom det motivere dem til å delta i treningsaktiviteter.

- En nær kollega er bedre egnet til å forankre slike tiltak fordi arbeidstakerne gjerne har større tillit til en kollega enn til en sjef eller en suhhetsekspert, sier Justesen og legger til at slike tiltak absolutt krever støtte fra ledelsen og mellomlederne hvis oppgave er både å utarbeide mål og  rammer for virksomheten, støtte medarbeiderne underveis, følge opp og i det hele tatt skape en kultur rundt det med trening.

Ledelses-forankring er avgjørende

- Momentet med et treningsopplegg som dør ut etter en tid dersom det ikke er tilstrekkelig godt forankret i bedriftens ledelse, stemmer godt overens med de erfaringene vi har gjort, og gjør oss, sier Martin Svarva.

- I de bedriftene vi klarer å holde trykke opp i flere år, der er bedriftstreningen vår skikkelig godt forankret i ledelsen. Det er også et viktig moment at vi bruker ansatte som trim-ambassadører, eller lagledere som de er i vårt opplegg, sier Svarva.

En amerikansk studie av hjerneaktiviteten til skoleelever viste at aktiviteten i området av hjernen hvor tanker og aktivitet foregår var oppsiktsvekkende mye større hos en gruppe som hadde vært fysisk aktiv før en prøve enn blant elever i en gruppe som hadde vært passive. Til venstre en skannet hjerne hos en inaktiv, til høyre hjernen hos en elev som hadde gått i 20 minutter. (Skann: UNIVERSITY OF ILLINOIS)

“Gå og bli smartere”

Det var tittel på en artikkel publisert for fire år siden i “forskning.no”. I artikkelen beskriver forsker Mia Keinänen ved Norges Idrettshøgskole hvor det ikke bare er kroppen som sovner ved inaktivitet, men at også hjernen fungerer mye dårligere.
Ved fysisk aktivitet derimot øker hjertefrekvensen og bidrar til at det frigjøres såkalte nevrotransmittere i hjernen, “transmittere” som holder oss våkne og skarpe.

Fysisk aktivitet på dagsorden

I økonomihuset Amesto AccountHouse har man tatt forskningen på alvor og satt fysisk aktivitet på dagsordenen. I samarbeid med Mads Kaggestad og Avantas Aktiv lanserte bedriften tidligere i år “Amesto Athletic Challenge 2016”. Målet med tiltaket er å skape motivasjon, fellesskap og glede rundt fysisk aktivitet gjennom et helt år.

I en blogg på bedriftens hjemmeside understreker administrerende direktør Siri Nilssen at det ikke er selskapets målsetting å fostre frem noen få supermosjonister, men å lansere et lavterskeltilbud og få med medarbeiderne på et felles helseløft.
Vi tror på forskningen og vil trene oss både friskere og smartere, skriver Siri Nilssen i sin blogg.

(Siden oppstarten i februar har hele 98 prosent av de knapt 100 ansatte vært fysisk aktive og ført trening i treningsdagboken som er en viktig del av samarbeidet med Avantas Aktiv.)

Tekst: TORE SÆTHER / Avantas Aktiv

Kilder:

Syddanske Universitet
Amesto AccountHouse